Mørkeromsarbeid og middelalderkrusifiks: Finn ut mer om Fredrikstad-kunstneren Tor Lindrupsen, i samtale med festivalleder Emil Skartveit.
På åtti-tallet illustrerte den Kråkerøy-bosatte kunstneren Tor Lindrupsen (60) plateomslag for artister som Bjørn Eidsvåg, Jørn Simer Øverli og Sigvart Dagsland. Siden den gang har han laget altertavler til flere av våre kirker og hatt flere utsmykninger i det offentlige rom.
Nå skal grafikeren og skulptøren være festivalkunstner under Egil Hovland-festivalen. Domkirken i Fredrikstad skal i festivalperioden huse to av hans verker; Mørkeromsarbeid og Cargo/oppstandelse.
Utfordrende å jobbe i kirkerommet
Lindrupsen opplever det utfordrende å arbeide i det kirkelige rommet.
– Man må jo forholde seg til en del liturgiske funksjoner, tenke setting på en spesiell måte. Samtidig er kirkerommet et av de få offentlige rom som er laget for kontemplasjon og ettertanke og at det skal brukes tid i rommet. Arkitektonisk er det i hvert fall høyt under taket i en kirke.
Kunstneren setter likevel stor pris på slike oppdrag.
– Det er nok de oppdragene hvor jeg har hatt nærest kontakt med brukere og oppdragsgivere.
– Altertavler er viktige i det kirkelige rommet?
– Ja, de er en sterk bidragsyter til å sette et sakralt preg. Da jeg lagde den siste, i Rotnes kirke, fikk jeg tilbakemelding fra Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, at hun opplevde en stor stillhet i altertavlen. Det er den fineste tilbakemeldingen jeg har fått.
Mørkerom og renessanse
Det største av de to verkene som Lindrupsen skal stille ut, Mørkeromsarbeid, vil fylle store deler av kirkens kor. Verket består av 49 moduler på 60cm x 60cm hvor alle skal henge sammen. Motivene er små sitater av renessansekunst, hender, ansikter og draperier.
Lindrupsen har tatt utgangspunkt i freskomalerier fra ulike kirker i Firenze når han har laget disse tresnittene. Han har brukt arbeidet som foregår i et mørkerom, med gammeldags fremkalling av bilder, som innfallsvinkel til å formidle utsnittene av disse freskene i dagens samfunn.
– Bildene vil framstå både som negativer og positiver, som over- og undereksponeringer, og noen vil være knallrøde. De sistnevnte representerer det røde lyset som er i et mørkerom.
– En stemme inn i musikken
Lindrupsen har alltid vært opptatt av renessansen, og i dette verket prøver han å fremkalle noe av denne kjærligheten og også hvordan denne kunsten har påvirket billedkunsten fram mot vår tid.
Samtidig er også festivalkunstneren spent på hva et slikt stort verk vil gjøre med kirkerommet og menneskene som kommer inn.
– Jeg ser på det som scenografi i forhold til musikken som vil bli fremført under konsertene. Når bildet ikke er film, men noe som står stille, tenker jeg det vil være en stemme inn i musikken.
– Hva skjer når man setter inn noe annet i kirken?
Han svarer selv.
– Det forandrer måten du ser på. Du vil også møte resten av rommet med et ferskt blikk.
Ingen fasit
Det andre verket, Cargo/oppstandelse er fra en større utstilling i 2014 og egentlig et «middelalderkrusifks» i én til én størrelse, men tatt fra hverandre i sine enkelte deler. Verket ligger delvis nedpakket eller opp-pakket, alt etter hvordan man ser det.
Lindrupsen trekker paralleller til den kulturelle ballasten kristendommen utgjør i Europa.
– Det er en arv vi har med oss i bagasjen uansett hvordan vi forholder oss til den.
Han nøyer seg med det. For det verste han vet er kunst som serveres med en slags oppskrift, en fasit.
For den finner du ikke i Tor Lindrupsens arbeider.
Tors ønske er at kombinasjonen mellom kunstner, kunstverk og betrakter skal åpne opp for nye tanker og ideer.
Hos den som ser og tar tid til å reflektere. Da er han fornøyd.
Finn ut mer på lindrupsen.no.