Organist Nils Henrik Asheim bringer både drikkeviser og strupesang til årets Egil Hovland-festival. Han tror at noen undervurderer instrumentet hans.
På Hovland-festivalen, som foregår fra 15.10 til 28.10, spiller Asheim to konserter. Den første er basert på hans kritikerroste plate fra 2018: Edvard Grieg: Ballade / Geirr Tveitt: Hundrad Hardingtonar. Det er kun sanger fra Geirr Tveitt-delen som fremføres 23. oktober i Glemmen kirke.
– Jeg gjør et utvalg av sanger som jeg synes passer til instrumentet. Orglene er jo ulike på hvert sted jeg spiller. Noen egner seg kanskje best til å gjengi en stille fjord, andre har en råere klang som passer til frekke drikkeviser, sier Asheim, som også er årets festivalartist.
Les mer om konserten Hundrad Hardingtonar
Asheim fikk ideen til å «oversette» Tveitts musikk til orgel da han skulle gjøre sin første innspilling i Stavanger konserthus.
Ville utvide orgelrepertoaret
– Jeg hadde lyst til å utvide orgelrepertoaret med et klassisk verk som var kjent for mange. Jeg ønsket å bygge en bro mellom kirkeorgelet og det klassiske repertoaret, og ta med til kirkene, forteller Asheim, som er ansatt ved Stavanger konserthus på niende året.
Resultatet ble både omtalte album og konsertfremførelser, hvorpå en Stavanger-basert kritiker uttalte at «han fikk høre musikken på nytt». Den beskrivelsen er Asheim fornøyd med:
– Orgelet tilfører Tveitts musikk nye klangfarger – de samme som man finner i folkeinstrumenter. Orgelet har dessuten flere ytterpunkter enn orkesteret, både med sine høyeste og dypeste toner. Det tilfører større uttrykksmessige ytterpunkter – fra det sarte, stillestående til naturkreftenes utbrudd, forteller Asheim og trekker frem Tveitts Å høyre du Songjen i Fossaduren som eksempel.
Kjente Hovland godt
Festivalartisten har ikke spilt på Glemmen-orgelet tidligere, men forteller at han har «lest seg opp», så han vet cirka hvilke registre orgelet inneholder. Han er for øvrig beæret over å spille i kirken Egil Hovland hadde som arbeidsplass fra 1949 til 2013.
– Jeg kjente Hovland godt. Jeg husker ham som en utrolig frisk, uredd og generøs person som satte et viktig avtrykk i norsk musikkliv. Det er storartet å ha fått en ærestittel på en festival som bærer hans navn, sier Asheim – som også deler en personlig anekdote:
– Da jeg var 20 skrev jeg en småhumoristisk utgangsmarsj til en venn som skulle gifte seg i Fredrikstad. Jeg sendte den til Hovland, og lurte veldig på om han ville fremføre den. Det gjorde han, til min store glede!
Liker det eksperimentelle
Selv har Asheim spilt mye av Hovlands musikk, alt fra den mest iørefallende til den modernistiske og eksperimentelle.
– Min favoritt er nok Elementa Pro Organo, som kanskje er noe av det mest eksperimentelle han gjorde. Jeg synes det er synd at han la denne siden av seg selv bort til fordel for det mer publikumsvennlige. Jeg mener at han kunne kjørt begge løp, sier Asheim.
Den prisvinnende organisten står også for Hovland-festivalens avslutningskonsert 24. oktober: Vox Humana – et program for stemme og orgel. Konserten fremfører han i samarbeid med den eksperimentelle sangeren Ruth Wilhelmine Meyer.
En sanger – åtte stemmer
– Konserten er bygget rundt Ruths stemme og hennes studier av ulike sangteknikker. Hun har lært seg veldig spesielle teknikker som strupesang og overtonesang. På programmet har hver sang sin stemme, slik at det nesten høres ut som åtte ulike sangere, det er virkelig unikt, sier Asheim.
Meyer og Asheim har utarbeidet repertoaret sammen, med utgangspunkt i at stemme og orgel skal smelte sammen. Asheim beskriver det som å «ta frem den vokale siden ved orgelet»:
– Orgelet blir brukt til å støtte sang – det er godt å synge med orgelet i ryggen. Det lager klang rundt tonene. På konserten spiller jeg på en mer fleksibel måte, jeg lytter til Ruths stemme og bygger klanger. Orgelets enkelttoner kan ikke endres, men jeg kan legge til registre for å få klangen til å vokse og synge, sier Asheim.
– Mye mer enn hva folk tror!
På konserten medvirker også Fredrikstad-perkusjonist Kaveh Mahmudiyan, på instrumentet tombak. Asheim synes det blir spennende å utvide duoen, noe de tidligere har gjort med en hardingfele.
– Konserten er improvisasjonsbasert og blir til gjennom at vi lytter til hverandre. Jeg tror det blir gøy!
Til de som ikke umiddelbart tenner på ideen om å oppsøke en orgelkonsert, har Asheim følgende ord:
– Orgelet er en gåsehud-opplevelse, det er mye mer enn hva folk tror! Det ønsker jeg å vise frem på mine konserter. Jeg kan love at den fargerikdommen du får, visste du ikke på forhånd at du fant i et orgel. Det har en enorm palett!