Slik karakteriserer Torgeir Vassvik musikken sin. Artisten med «urstemmen» håper at folk skal få oppleve en ukjent glede på konserten 18. oktober.
Torgeir Vassvik fra Gamvik reiser verden rundt med sin helt spesielle form for joik. I fjor medvirket han som solist på Anniken Paulsens «Desiderata» som ble urfremført under Egil Hovland-festivalens avslutningskonsert. Opplevelsen var så sterk at festivalledelsen umiddelbart inviterte Vassvik til festivalen med egen konsert.
Men hvem er han egentlig, denne særegne, samiske kunstneren? Og hva kommer vi til å høre på konserten i domkirken? Dette lille intervjuet vil gi deg noen ledetråder:
– 18. oktober holder du konsert i Fredrikstad domkirke. Hva skal du spille?
– Vi skal spille musikk fra vår katalog basert på de tre utgivelsene: Sáivu, 2006, Sápmi 2009 og Gákti 2019 og nyere ting.
– Hva vil du karakterisere musikken din som?
– Jeg vil karakterisere den som progressiv joik, dynamisk og sensuell. Den samiske joiken i møte med to fioliner. Samtidsmusikk med svært gamle røtter.
– Du bruker innslag av sibirsk strupesang i musikken din. Vil vi høre dette i domkirken?
– Mitt hovedanliggende er den samiske joiken. Den er alltid utgangspunktet for komposisjonene. Min form for strupesang benytter jeg som en effekt til joiken.
– Hvor har du lært denne sibirske sangkunsten?
– Jeg har to lengre reiser til Sibir der jeg har møtt utøvere som har delt sin kunnskap.
– Joik i kirkens rom har slett ikke vært noen selvfølge opp gjennom tidene. Spiller du ofte i kirker?
– Jeg har gjort det noen ganger, og da har det vært konsert som var rammen rundt det.
– Hva håper du at folk vi ta med seg fra konserten i domkirken?
– En større åpenhet for vår eldste tradisjonsmusikk og en opplevelse av å ha hørt noe uvant. Og kjent en ukjent glede.